BESTILL

Hav og miljø

Slik påvirker bunnstoff havet – og hva du kan gjøre i stedet

Et rent skrog for en renere fremtid

Østersjøen er et av verdens mest unike – og sårbare – havområder. Det er et nesten helt lukket innhav med begrenset vannutskifting, noe som gjør at forurensninger og miljøgifter blir værende lenge. Også Vestkysten påvirkes negativt av utslipp, særlig i beskyttede viker og småbåthavner der vannutskiftningen er lav og påvirkningen fra fritidsbåter størst. Som fritidsbåteier har vi et større ansvar enn mange tror – hvert valg vi tar påvirker det marine økosystemet.

Hos Cleanboat brenner vi for å kombinere smarte løsninger med miljøhensyn. Her kan du lese mer om hvordan båtlivet ditt påvirker havet – og hvordan du enkelt kan gjøre en forskjell.

Østersjøens unike og sårbare økosystem

Østersjøen er omgitt av flere land og har over 90 millioner mennesker i sitt nedbørfelt. Det betyr at næringsstoffer, miljøgifter og andre forurensninger raskt samles her – men brytes ned eller skylles bort svært langsomt. Oksygenmangel i bunnvannet, overgjødsling, algeoppblomstringer og døde bunner er i dag store problemer.

En av de mest påfallende truslene mot havets helse er den veksthindrende bunnstoffet som brukes av mange fritidsbåter. Disse bunnstoffene inneholder ofte tungmetaller som kobber, sink eller andre biocider – stoffer som er giftige for havets organismer.

bottenfärg båtskrov

Bunnstoff – en usynlig trussel

Fritidsbåter som ligger i vannet hele sesongen risikerer begroing av alger, rur og andre organismer. For å slippe å skrape og rengjøre bunnen hver sesong, velger mange båteiere å male skroget med såkalt antifoulingmaling. Problemet? Malingen lekker giftstoffer.

Kobberbaserte bunnstoff er riktignok effektive mot begroing, men de skader også livet i havet. Kobber er giftig for mange vannlevende arter – selv i svært små mengder. I løpet av en båtsesong kan én enkelt båt slippe ut flere gram kobber direkte i havet. Med tusenvis av båter i norske farvann blir den samlede effekten enorm.

Skrogduk – hold båten ren uten kjemikalier

Det finnes en enkel løsning som både beskytter båten din og havmiljøet: skrogduk.

En skrogduk er en flytende duk i tre lag som installeres ved båtplassen, der båten beskyttes mot begroing når den ikke er i bruk. Duken fungerer som en fysisk barriere mellom skroget og vannet, og hindrer at oksygen, lys og næring når skrogets overflate. Uten disse faktorene får rur og andre organismer svært vanskelig for å etablere seg.

Resultatet? Et rent skrog – helt uten giftige malinger, uten børstevask og uten manuell rengjøring i løpet av sesongen.

Sammen for et renere hav

Det er lett å føle seg liten i møte med store miljøutfordringer. Men sannheten er at hver båteier har mulighet til å gjøre en forskjell. Ved å velge bort giftige bunnstoffer, reduserer du ikke bare utslippene i havet – du bidrar også til en mer bærekraftig utvikling av båtlivet.

Ved å velge bort bunnstoff og bruke skrogduk, bidrar du konkret til å redusere utslippene i Østersjøen. Hvis flere båteiere gjør det samme, kan vi sammen skape merkbare forbedringer for havmiljøet.
Å beskytte havet starter med små valg – ved båtplassen, i havnen og i hvordan vi vedlikeholder båtene våre.

Med skrogduk

  • Ingen kjemikalier – Du eliminerer behovet for bunnstoff helt og holdent.
  • Mindre vedlikehold – Ingen skraping, sliping eller omlakkering.
  • Tidsbesparelse – Legg båten på duken og slipp bekymringer om begroing.
  • Beskytter både skrog og miljø – Mindre begroing betyr mindre motstand i vannet og dermed lavere drivstofforbruk.

Derfor er også moderne bunnstoff skadelig

Bunnstoff – også de som kalles «moderne», «miljøtilpassede» eller «lavinnhold» – er i bunn og grunn kjemiske produkter som har som mål å hindre begroing ved å avgi giftstoffer i vannet. De er altså ikke helt ufarlige bare fordi de markedsføres som nyere eller forbedrede.

Her er noen sentrale fakta:

  1. Kobber og sink – fortsatt vanlig
    Mange av dagens godkjente bunnstoffer for fritidsbåter inneholder fortsatt:Kobber (Cu) – et tungmetall som er giftig for alger, snegler, muslinger og krepsdyr, selv i svært lave konsentrasjoner.
    Sink (Zn) – ofte tilsatt som et supplement eller stabilisator, men også giftig for marine organismer.
    ➡️ Til tross for lavere konsentrasjoner enn før, har disse malingene fortsatt en akkumulert miljøpåvirkning, spesielt i beskyttede havner hvor vannutskiftingen er lav.
  2. Biocider – bredspektrede giftstoffer
    I tillegg til metaller inneholder mange moderne malinger organiske biocider, for eksempel:

Irgarol
DCOIT
Diuron
Sea-Nine 211
Disse stoffene er designet for å være giftige for et bredt spekter av organismer, inkludert mikroorganismer, alger              og smådyr. Problemet er at:

De brytes ofte langsomt ned i naturen.
De kan påvirke ikke-målorganismer, som viktige plankton, fiskelarver og bunnfauna.
De mistenkes å ha hormonforstyrrende effekter hos enkelte arter.

3. Effekten er lokal – men påvirkningen er langvarig
Malingene er ment å lekke ut rett ved skroget. Men i virkeligheten skjer spredning til:

Sedimenter i havner – hvor kobber og andre stoffer akkumuleres.
Omgivende vann – hvor plankton, fisk og bunnlevende arter blir eksponert.
Marine næringskjeder – gjennom bioakkumulering.
I beskyttede viker, havner og marine reservater kan dette skape lokale miljøgiftige soner som forstyrrer balansen i           økosystemet.

Børstevask – effektivt, men brukes sjelden ofte nok

Børstevask er en smart og miljøvennlig metode for å holde båtens skrog fritt for begroing – helt uten giftige bunnstoff. Ved å mekanisk børste bort alger og rur kan man forhindre at begroing får feste, og dermed redusere både drivstofforbruk og vedlikehold.

Men børstevask krever rutine for å fungere effektivt. For å holde skroget rent gjennom hele båtsesongen anbefales det å vaske med børste hver tredje til fjerde uke. I de varmeste sommermånedene, når veksthastigheten er på sitt høyeste, kan det til og med være nødvendig med vask annenhver uke for å forebygge at rur og andre organismer etablerer seg.

I praksis vasker de fleste båteiere altfor sjelden. Én eller to børstevasker per sesong er vanlig – ofte for sent, når begroingen allerede har satt seg fast. Resultatet blir da begrenset, og risikoen for dårligere ytelse, høyere drivstoffkostnader og omfattende rengjøring ved opptakelse vedvarer.

Det er altså ikke teknikken det er noe galt med, men bruken. Børstevask fungerer – men bare hvis den brukes forebyggende og regelmessig. For den som ønsker et helt giftfritt båtliv uten å måtte planlegge vask intervaller, kan skrogduk være et enda enklere alternativ. Da beskyttes skroget allerede ved fortøyning, uten kjemikalier eller gjentatte vasker.

Uansett metode er konklusjonen tydelig: et rent skrog krever kontinuerlig omsorg – ikke en engangshandling.

  • Økt drivstofforbruk: Studier viser at moderat til kraftig begroing kan øke drivstofforbruket med 10–30 %, avhengig av båtens type, størrelse og bruk.
  • Ytelsestap: I tillegg til økt drivstofforbruk påvirkes også båtens topphastighet og manøvrerbarhet negativt.
  • Økonomisk og miljømessig effekt: Økt drivstofforbruk fører til både høyere kostnader for eieren og større utslipp av klimagasser.

Naturvernforeningen anbefaler skrogduk

Flere og flere båteiere ønsker et renere båtliv – både for skrogets skyld og for havets fremtid. I sin guide «5 måter å slippe bunnmaling på» fremhever Naturvernforeningen skrogduk som ett av de beste alternativene til tradisjonell, giftig bunnmaling.
Ifølge Naturvernforeningen er skrogduken spesielt egnet for deg som:

  • Har en fritidsbåt med utenbordsmotor/drev
  • Ligger ved samme plass hele sesongen
  • Ønsker å unngå giftige utslipp i havnen

I tillegg krever skrogduken minimalt vedlikehold sammenlignet med tradisjonell skraping og omlakkering. Det gjør den ikke bare miljøvennlig, men også praktisk og tidsbesparende.

Ved å velge skrogduk viser du omtanke – både for båten din og for havene våre. Et lite valg med stor betydning.
👉 Les mer på Naturvernforeningens nettside: www.naturskyddsforeningen.se